Valpen og pregingsperioden del 2: Preging – Definisjon og bruk

Se for deg en hund. For eksempel en seks år gammel schæfertispe. Hva er det som gjør at hun har blitt akkurat det individet hun er? Hvorfor har hun utviklet den personligheten og den væremåten som kjennetegner akkurat henne? Hvilke byggesteiner er det egentlig som ”utgjør” en hund? I den første artikkelen tok vi for oss byggesten nummer en, arv.

Preging – hva er det?

Når valpen blir født er den første byggesteinen lagt for hvordan akkurat dette individet skal bli. Valpen blir født som hund og det innebærer at den har med seg gener både fra ulven og fra alle foreldre generasjonene frem til i dag.Valpen vil ha med seg egenskapene til den rasen eller de rasene den har i seg. Er valpen en bokser vil den ligne på og oppføre seg som en bokser. Er den en blandingshund vil utseende og kvalitetene til de ulike rasene den har i seg, komme frem i varierende grad.

Neste, og en avgjørende byggesten i hvordan individet vil bli, kalles preging.

” Preging, eng. imprinting, det fenomen at mange dyrearter i en bestemt avgrenset periode av sin utvikling er mottagelige for spesifikke stimuli, og at påvirkning i denne avgrensede perioden er avgjørende for at dyret på et senere tidspunkt viser naturlig atferd.”

Hva forstår vi av denne definisjonen? Den definerer at det er en avgrenset tidsperiode som er viktig for hvordan individet blir resten av livet og at de i denne perioden lærer på en helt unik måte. Den engelske definisjonen, imprinting, er illustrerende fordi man, når han hører dette ordet, ser for seg det å ”prente” eller ”stemple” noe på noe. Og preging er nettopp det, at den kunnskapen individet har ervervet, sitter prentet inn på en annen måte enn ved vanlig læring.

Valpen kan sammenlignes med en tørr svamp i denne perioden. Den trekker til seg erfaringer på en helt spesiell måte og erfaringene sitter meget godt. Hundens pregingsperiode er fra cirka 3 uker til cirka 16 uker. Før vi ser mer på hvor viktig pregingsperioden, er tar vi for oss tiden før dette.

Valpen er født døv og blind, men har en godt utviklet luktesans og har stor motivasjon for å finne varme og mat. De første ukene er den helt avhengig av tispen for å få mat, varme og hjelp til avføring og urinering. Livet går ut på å spise, sove, spise og sove…

Fra ca 10 dagers alder får valpen gradivs bedre syn og hørsel og blir mer og mer bevisst omgivelsene sine. I denne perioden begynner valpene og bevege seg mer, men er fortsatt ukoordinerte.

Når valpen er ca tre uker begynner pregingsperioden. Definisjonen beskriver dette som en avgjørende periode i hundens liv, og viktig for at hunden senere skal vise naturlig adferd

For å illustrere hvor viktig pregingsfasen er i dyrs liv er, kan vi ta for oss dyrene i dyrepark. De fleste av oss har vært i dyreparker der man ikke ser dyrene, fordi de gjemmer seg for menneskene hele tiden, eller hvor man, i heldigste fall, bare får se dem i et glimt når de henter mat som er strategisk lagt ut av dyrepasserne.

Dyrene kan være fanget inn fra vill tilstand eller er født i fangenskap, men har uansett en iboende redsel for mennesker.

Flere og flere dyreparker stadig mer bevisst på dette. Det at dyrene er redd for mennesker gir både redusert inntjening fordi attraksjonene ikke synes, men kanskje aller viktigst gir det dårlig velferd for dyrene som er redde hele tiden.

Her er det bruk av pregingsperioden som har vært løsningen. Det dyret har positive opplever med i denne perioden vil det oppfatte som naturlig og trygt resten av livet. Det vil si at dersom man kan introdusere mennesker som noe trygt til dyrene i denne perioden, vil dyrene ta med seg dette videre i livet.

Dyreparkene tar dyreungene fra mødrene når de bare er noen dager gamle og lar dem vokse opp med mennesker. Dette høres kanskje trist ut, men det gjør at dyrene får et mye bedre liv i fangenskap fordi de da oppfatter mennesker som en del av flokken. Dette har vært gjort blant annet med ulv med godt resultat og gjør at disse ulvene ikke opplever menneskene som noen trussel, men heller som noe positivt. Dersom ulvevalpene ikke er sammen med mennesker og moren får overføre sin redsel for mennesker til disse i pregingsperioden, vil ulvene alltid være livredd mennesker uansett hvilke tiltak man setter inn i senere tid.

Tiltak i pregingsfasen kan få en ulv til å akseptere mennesker og være mindre redd for dem. Det er allikevel viktig å merke seg at fordi ulven ikke har vært gjennom den seleksjons prosessen som hunden har i flere tusen år, er den derfor ingen hund, men en ulv som er mindre redd mennesker enn andre ulver.