Da Ixie ble bitt av huggorm.
En rolig dag i skogen ble raskt forandret fra trivelig til utrivelig da hunden Ixie ble bitt av en huggorm
Når jeg skal lade skikkelig opp etter lange uker som veterinær tar jeg med meg ”jentene” våre Ixie og Kira ut i skogen og nyter tilværelsen god krøllet inn i en sovepose, mens jentene koser seg rundt meg.
En varm høstdag i fjor gjorde vi nettopp dette. Jeg hadde funnet meg et fint sted under en furu og med solen varmende i ansiktet lot jeg jentene søke opp noen godbiter jeg hadde kastet ut til dem. Den eldste hunden vår, Kira lette aktivt i nærheten. Ixie var noe lenger unna og var travelt opptatt hun også.
Plutselig avbryter hun søket sitt, kommer bort til meg og krabber opp i fanget mitt. Hun var urolig og klengete og jeg forsto at noe ikke var som det skulle. Da jeg sjekket oppdaget jeg at det ene frembenet hennes hadde et sår med litt blod. Ixie er en meget aktiv dame og det er ikke unormalt med noen kutt når vi er på tur, men benet var i tillegg kraftig hovent og jeg forsto at hun var bitt av hoggorm.
Faktaboks: Huggormen
Hoggormen en av tre frittlevende slangearter i Skandinavia, og den eneste som er giftig. Huggormen ligger i dvale om vinteren og er aktiv mellom april-mai til slutten av september. Hvert år fører huggormbitt til mer eller mindre alvorlige forgiftninger hos hund.
Huggormen er kjent for sitt lett gjenkjennelige sikksakk-mønster på ryggen. Det kan variere i farge fra brunsort til gråsort, og på de aller mørkeste individene kan mønsteret være vanskelig å se. En voksen huggorm er vanligvis mellom 50 – 70 cm lang. Den jakter på og spiser smågnagere, fugler, egg, andre slanger, frosker, osv. Den har lange gifttenner i overmunnen som er forbundet til giftdepoter. Når den kommer tett nok innpå et bytte biter den og sprøyter gift. Byttet lammes av giften i løpet av kort tid.
Faktaboks: Huggormbitt
Hoggormen er ikke aggressiv, og vil forsøke gjemme seg eller flykte hvis en hund kommer i nærheten. Det er bare hvis den blir overrasket eller provosert og er uten mulighet til å flykte at den vil bite.
Når en huggorm biter vil det variere hvor mye gift som sprøytes inn i bittstedet. I ca 30 % av bittene sprøytes det ikke inn gift (tørre bitt) i det hele tatt. I bitt der huggormen sprøyter inn gift vil mengden variere og alvorlighetsgraden av forgiftningen vil avhenge av dette og hvor på kroppen hunden blir bitt. De fleste hunder blir bitt i labber eller hals-, snute- og hoderegionen
Giften spres fra bittstedet og videre inn i kroppen via sirkulasjonssystemet. Den inneholder enzymer og polypeptider som både angriper de røde blodlegemene og er ødeleggende på blodkar og annet vev i kroppen, blant annet lever og nyrer.
Selv om jeg som veterinær har vært borti huggormbitt mange ganger, og vet at dette som oftest går helt fint, må jeg ærlig innrømme at det gikk et lite støkk i meg når det nå var lillejenta vår som var blitt bitt. Vi var langt inne i skogen og langt utenfor stien.
Jeg pakket sekken raskt og ringte til samboeren min for å organisere transport med en gang vi kom ut fra skogen. Så var det bare å begynne å gå, med Ixie i bånd. Hun haltet litt der hun lusket stusselig bak meg. Vi gikk i et sakte tempo og jeg pratet rolig til henne.
Faktaboks: Symptomer på huggormbitt
Symptomene på huggormbitt vil variere ut fra hvor mye gift huggormen har sprøytet inn og hvor på kroppen hunden er bitt. Det er viktig å merke seg at det kan ta noe tid før hunden utvikler symptomer på forgiftning.
Et huggormbitt kan noen ganger sees tydelig som to punktformige prikker med 3-9 mm avstand, men kan også være vanskelig å se. Det vanligste er at eier oppdager den kraftige hevelsen som ofte oppstår i området der bittet er.
Mennesker som er bitt av huggorm beskriver at selve bittet er som et nålestikk og at man etter noen minutter får tydelige smerter omkring bittstedet og verking i kroppen. Hundene virker ofte slappe og kan vise tydelig smerte ved håndtering av bittstedet. Er hunden bitt i benet kan den halte. Noen hunder blir kvalme og kaster opp.
Ved mer alvorlige tilfeller kan hunden utvikle sjokk og miste bevisstheten.
Faktaboks: Førstehjelp ved huggormbitt
Det er viktig å ta kontakt med veterinær dersom du mistenker at hunden din er bitt av hoggorm.
Hold hunden så rolig som mulig etter at den har blitt bitt. Giften spres fra bittstedet, via sirkulasjonssystemet og ut i kroppen, og dette går fortere når hunden er stresset eller veldig aktiv. Gå rolig med hunden i bånd, eller bær den om det lar seg gjøre, til nærmeste transportmulighet.
La bittstedet være i fred (ikke klem, skjær eller sug i bittet).
Bruk av såkalte ”huggormtabletter” ved huggormbitt er omdiskutert. Tablettene innholder Prednisolon og er ikke motgift for huggormgiften. Det er viktig at du som eier ikke føler en falsk trygghet ved å gi disse tablettene og derfor ikke reiser til veterinær.
Reis til veterinær uansett etter et bitt, selv om hunden er i fin form, da symptomene kan utvikles flere timer etter bitt.
Heldigvis hadde samboeren min fått ordnet det slik at han fikk kjøre et godt stykke inn en skogsvei, som vanligvis er stengt med en bom, og kunne derfor plukke oss opp et godt stykke inn i skogen. Vi trengte bare å gå 30 minutter før vi kom ut på denne veien. Jeg var veldig glad når jeg så bilen som sto og ventet på oss.
Ixie kom til oss da hun var 7 måneder gammel. Hun hadde nesten ikke møtt mennesker før dette og var generelt redd alt som verden kunne by på. Hun har, etter mange års tålmodighet og trening, blitt en flott hund som passer fint til vårt hundehold, så lenge man tilpasser ting etter hennes behov. Hun er ofte med meg på jobb, men kan fortsatt bli stresset dersom det er mye mennesker og dyr rundt henne. Derfor ble vi enige om at vi skulle behandle henne hjemme slik at hun skulle føle seg trygg nå som hun var syk. Heldigvis kunne jeg som veterinær gjøre dette og hadde godt med utstyr til det.
Faktaboks: Behandling hos veterinæren
Hos veterinæren blir hunden grundig undersøkt og får behandling mot huggormgiften. Det aller viktigste er intravenøs væskebehandling over lengre tid (24 – 72 timer) og i alvorlige tilfeller får hunden også motgift.
Huggorbittforgiftningen er i tillegg smertefull og hunden får godt med smertelindring og hjelp med eventuelle andre problemer som oppstår som følge av bittet.
Hunden bør overvåkes og få væskebehandling gjennom de neste 24 – 72 timene og bør derfor oppstalles hos veterinær.
Faktaboks:Etterbehanling og kontroller ved huggormbitt
Det er viktig at hunden holdes helt i ro i noen uker etter huggormbitt. Giften skader kroppens organer og kroppen trenger ro for å bygge dette opp igjen.
Hunden bør på etterkontroller med blodprøver hos veterinær. Dette er for å følge med på tilstanden til organene etter forgiftningen.
De aller fleste hunder som blir bitt av hoggorm og som får rask behandling blir helt friske igjen.
Da vi kom hjem la jeg inn et veneflon i det friske frembenet og la henne på væskedrypp. Hun hadde tydelige smerter, fikk godt med smertestillende og slappet etter hvert av. I timene fremover lå hun på væskedrypp. Hun sov mye, mens jeg overvåket at alt gikk fint med henne.
Etter noen timer ble hun verre igjen. Smertene tiltok, men nå hjalp det ikke like godt med smertestillende. Hun hadde tydelige tegn på forgifting, med røde slimhinner og rask, men svak puls. Hevelsen på benet ble mer og mer uttalt og huden under pelsen var helt blå til langt opp på benet. Hun var slapp og ville bare ligge i kurven sin. Jeg var fortvilet over at hun var i så dårlig form. Det er ikke bare lett å være veterinær, når man aller mest bare er bekymret eier. Heldigvis har jeg gode kollegaer som kom med støtte og råd på telefon.
På klinikken har vi motgift mot huggormbitt og en kollega kom hjem til meg med denne. Ixie fikk motgift som injeksjon i tillegg til væskebehandlingen og ble etter hvert mye bedre. Etter noen timer var pulsen og slimhinnene som normale igjen og hun kviknet til og ville ha litt mat.
Jeg lå sammen med henne hele natten og passet på henne. Hun fikk væske og smertestillende, sov godt og måtte bare vekkes når jeg skulle rulle henne ut av væskeslangene (som hun til stadighet fikk krøllet seg inn i). Dagen etter var hun fortsatt sliten, men mye piggere. Hun fikk væske hele denne dagen også.
Jeg holdt Ixie helt i ro de neste fjorten dagene. Fra to dager etter bittet var hun svært lite enig i at hun var pasient og synes det var veldig oppskrytt å måtte være i ro. Begge blodprøvekontrollene i denne perioden var heldigvis helt fine, det vil si at det ikke var noe tegn på varig skade på indre organer.
Etter møte med huggormen har vi gått mange turer i skogen. Jeg ligger fortsatt i lyngen i soveposen min og jeg lar fortsatt jentene herje rundt meg. Ixie er i kjempeform og elsker å være på tur. Klart jeg kikker litt ekstra rundt meg når jeg går, men jeg tenker at denne episoden skal ikke skremme oss fra å nyte skogen og alle gledene vi har sammen der.
