Vannhale

«Hunden Dina prøvde seg på andejakt en tidlig vårdag – resultatet ble en vond hale»

Pointeren Dina var en meget glad hund med mye selvtillit, og stort sett alltid på jakt. Dette resulterte i at hun ikke alltid jaktet der jeg ville. Som unghund, før hun skjønte at det primært var ryper vi jaktet på, tok hun en tidlig vårdag sats, og la på svøm etter noen ender. Like før hun kom frem, lettet selvfølgelig fuglene rolig og fløy sin vei. Hun returnerte noe slukøret til matmor, våt og kald.

Morgenen etter møtte jeg en tufs liten tispe, men en helt ubrukelig hale. Dina klarte ikke engang logre, da hun så meg.

Som ung hundeier kjørte jeg rett til dyrlegen, sikker på at halen var brukket, jeg kunne bare ikke skjønne hvordan…

Dyrlegen undersøkte halen, og kunne heldigvis fortelle at det ikke var brudd her – men snakk om en tilstand som heter «water tail» eller vannhale på godt norsk.

Dina fikk smertestillende, og i løpet av noen dager var hun «fit for fight» igjen.

Nye turer, og svømmeturer, ble tilbakelagt de neste årene. Jeg var imidlertid raskt med å tørke henne, og å nekte henne svømming på ekstra kalde dager. I tillegg ble hun en snobbete dame med fine dekkenJ Og hun fikk heldigvis ikke problemer med vannhale senere i livet.

Årsaken til at dette oppstår er ikke helt klarlagt, men som dyrleger ser vi det ofte i forbindelse med at hunder har badet eller svømt. Og vi opplever det mest på vår og høst, når det er kaldt i vannet og i luften. Man ser det også på jakt- og brukshunder som har vært lenge ute i kaldt og rått vær.

Tilstanden skyldes sannsynligvis en akutt betennelse i nervene i haleroten som man tror oppstår, fordi halemuskulaturen overanstrenges og hovner opp. Nervene kommer da i klem, og halen lammes midlertidig. For mange hunder er dette særdeles smertefullt. De vil ikke bli tatt på halen, og mange får også problemer med å sitte og tisse. Noen hunder blir også litt ustøe i gangen, fordi de ikke kan bruke halen til å balansere med.

Behandling er hvile og smertelindring, og etter noen dager er de fleste hunder helt fin igjen. La hunden i denne tiden ligge varmt og godt, og beskytt rygg og haleområde med dekken om det er kaldt ute.

For aktive hunder som trives i det våte element er det viktig å vite hvordan dette kan forebygges. Dette gjelder også særlig hunder som har hatt vannhale, fordi forskning viser at de lettere kan få det igjen.

Første punkt er å sørge for at hunden er i god form, det gjelder egentlig for all type trening. Bygg hunden gradvis opp. Ønsker du at svømming skal være en del av treningsopplegget, er det smart å starte med korte turer og økte intervallet etter hvert.  Tørk alltid hunden etter bading. Bruk gjerne dekken eller liknende i kaldt og fuktig vær, så ryggsøylen og halerot holdes varm og tørr.

Men for all del ikke slutt å bade med hunden. Svømming er en av de mest skånsomme måter å trene en hund på, og mange hunder elsker å leke i vannet.

Dyrlegehjelpen ønsker alle en god sommer- nyt det våte element!