Øyeanatomi og funksjon

Ved hjelp av sansene våre får nervesystemet informasjon om det som skjer i kroppen og om det som skjer utenfor kroppen. Sansecellene sender signaler til nervesystemet. Hjernen omdanner disse og gjør inntrykkene forståelige for oss. Vi har mange viktige sanser, som eksempelvis hørsel, smak, lukt, berøring, temperatur og ikke minst SYNSSANSEN.

Synet dominerer når det gjelder individets oppfattelse av verden. Ingen annen sans gir så mye informasjon om omgivelsene. Det vi oppfatter som synlig lys, er egentlig elektromagnetiske bølger med bølgelengde fra 400 til 700 nanometer.

Ved hjelp av øyets anatomi brytes dette synlige lyset, og bidrar til å gi individet konkrete synsopplevelser.

Øyeeplets størrelse avhenger litt av hundens størrelse, men oppbygningen er lik. For å forstå øyets funksjoner, er viktige strukturer forklart under tegningen.

Hornhinnen er den gjennomsiktige ytterste delen av øyet og består av flere lag med forskjellige typer celler. De forskjellige vevene har ulike funksjoner og bidrar blant annet til at sår heles, at næring og oksygen kommer frem til cellene, og at hornhinnen forblir gjennomskinnelig.

Regnbuehinnen, også kalt Iris, er den fargede delen bak hornhinnen. Fargen kommer av pigmenter. Den omkranser et sort hull som er pupillen. Ved hjelp av små muskler justerer hjernen størrelsen på pupillen i forhold til hvor sterkt lyset er. Ved sterkt lys blir pupillen liten, og ved svakt lys utvides pupillen. Dette hjelper hunden med å se skarpt.

Kammervæsken er viktig for å ernære og for å fjerne avfallsstoffer for cellene i linsen og hornhinnen. Dette klarer de ikke selv, fordi de ikke har egen blodforsyning. Balansen mellom produksjon og drenasje av denne væsken bidrar til at øyet får en fast form, slik vi er vant med å se det.

Linsen deler øyeeplet i to; et lite fremre kammer som er fylt med kammervæske, og et større bakrom som er fylt med det geleaktige glasslegeme. Linsen arbeider med å bryte lyset, slik at sanseinntrykket samles på netthinnen, bearbeides i hjernen og blir til et konkret bilde som vi kan forstå.

I Netthinnen finner vi staver og tapper, som er to hovedtyper av sanseceller i øyet. Det er disse som avgjør hvilke farger vi ser. Tappene aktiviseres bare hvis lysforholdene er gode, og gir da fargesyn. Fargesynet hos hunder er imidlertid ikke så godt utviklet som menneskers. Hunder har redusert evne til å skille fargenyanser, og til å skille mellom rødt og grønt. Stavene er svært følsomme og gjør det mulig å se i svakt lys, altså i mørket. Da blir opplevelsen mer svart – hvit. Hunder har mange staver og har god evne til å se i mørket.

Glasslegemet er en geleaktig substans som fyller opp den indre delen av øyeeplet.

I Årehinnen finnes blodårene til øyeeplet. Årehinnen inneholder mange pigmentceller som hindrer innvendig refleksjon av lys. Denne hinnen går i fremkant av øyet over i regnbuehinnen. Mange pigmentceller gir mørk brune øyne, mens mindre pigment gir lysere øyne og lite pigment gir blå øyne.

Senehinnen er den hvite ytre delen av øyet, og kalles også sklera. Dette er et sterkt vev som tåler mye. Senehinnen ligger på utsiden av hele øyeeplet, også den delen som vi ikke ser. Øyets muskler er festet til dette vevet, og er de som styrer øyets bevegelser.

Synsnerven går ut av netthinnen gjennom en form for trakt, og frakter inntrykkene til hjernen for videre bearbeiding.

To kjente sykdommer hos hund, som oppstår på grunn av endringer i øyets anatomi, er glaukom og katarakt.

Kort forklart oppstår glaukom når drenasjen av kammervæske ikke fungerer tilfredsstillende. Produksjonen av kammervæske fortsetter, og dermed stiger trykket i øyet. Etter hvert som trykket stiger, reduseres blodsirkulasjonen i øyet. Sanse- og nerveceller dør da på grunn av sviktende ernæring via blodet. Disse endringene kan gå fort eller langsomt. I noen tilfeller greier man ikke å behandle sykdommen med medisiner, og man opplever da at hunden blir blind på det affiserte øyet. Ønsker du å vite mer om hvordan det er når en hund utvikler glaukom, les vår artikkel om Trolle. Klikk her.

Katarakt er enkelt forklart at linsen eldes sammen med hunden og blir med alderen mindre klar. Det gjør at mindre lys når hundens netthinne og som etter hvert gir en mer tåkete synsopplevelse. Det er en naturlig del av det å bli eldre. Skjer dette gradvis, vil de fleste hunder leve fint med noe redusert syn på sine eldre dager. Hos noen individ er det imidlertid et problem at denne tilstanden oppstår relativt tidlig i hundens liv, og at linsen blir så ugjennomsiktig at hunden får sterkt nedsatt syn. Dette kan være rasebetinget, altså arvelig, men ikke nødvendigvis. Da må man vurdere hvordan hunden fungerer, og hvilke tiltak man kan gjøre for at den skal fungere best mulig i hverdagen. Det er også mulig å erstatte den dårlige linsen i øyet med en kunstig linse og dermed bedre synet vesentlig. Kontakt en øyespesialist dersom du ønsker å vurdere dette for din hund.

Denne artikkelen har vist deg grunnleggende oppbygning av øyet. Vi håper denne kunnskapen vil hjelpe deg til å forstå andre øyelidelser hos hund, med utgangspunkt i normal øyeanatomi og funksjon.

.