Magedreining

Som nyutdannet veterinær var min største frykt magedreining og keisersnitt. Etter å ha hørt mange skrekkhistorier, trodde jeg disse tilfellene rant inn dørene på vakt. Keisersnitt har man jo stadig, og kommer eier tidlig til dyrlegen og valpene er i live, er det er få ting som er hyggeligere i en klinikkhverdag enn å hjelpe små valper ut i den store verden.

Magedreining har jeg også blitt fortrolig med etter ti år i klinisk praksis. Dette opplever vi veterinærer langt sjeldnere, og likevel er dette mange hundeieres største skrekk. Denne artikkelen er derfor skrevet for både å opplyse og berolige deg som hundeier.

Det er viktig å kunne symptomer på magedreining, men også på andre alvorlige tilstander, slik at man ser og forstår når hunden blir alvorlig syk. Statistisk sett er det nemlig langt større sannsynlighet for at den rammes av andre alvorlige lidelser enn magedreining.

Det viktigste du som hundeier kan gjøre er å bli godt kjent med hunden din, slik at du på et tidlig stadium fanger opp om hundens allmenntilstand endres. Dyrlegehjelpen.no anbefaler at alle hundeiere kan utføre en grunnleggende helsesjekk, samt at de kan vurdere de ulike basale kroppsparametere som puls, pust, temperatur, slimhinnefarge og symmetri. Denne kunnskapen er i mange tilfeller livreddende.

Mestrer man dette, har en langt på vei de nødvendige verktøy til å forstå når hunden trenger hjelp og eventuell veterinærmedisinsk behandling. På dyrlegehjelpens filmfane på nett finnes det rikt utvalg av filmer som viser deg helsesjekk, basale kroppsparameter og førstehjelp.

Ved magedreining vil man se en endring i almenntilstand, med redusert sirkulasjon, svak puls, bleke slimhinner og forlenget kapilærfylningstid.

I tillegg ser man ofte, men ikke alltid, spesifikke brekningstendenser og oppkast, magesmerter og noen ganger oppblåst mageparti, svak puls og bleke slimhinner.

Forskningsmiljøer har ikke fullt ut forstått mekanismene som fører til ar magesekken dreier rundt sin akse, men vi vet at følgende faktorer kan være med på å sette i gang prosessen:

• Anatomisk predisposisjon knyttet til store hunder med dype bryst
• Nære slektninger som har hatt magedreining, hvilket indikerer en genetisk faktor, men som ikke er dokumentert og bekreftet
• Tidligere gastrointestinale (mage-tarm) problemer
• Inntak av stor mengde mat eller vann
• Hard trening etter inntak av mye mat

Oppsummert kan man konkludere med at man egentlig ikke vet hvorfor magesekken blåser seg opp og dreier rundt, men at anatomi, genetikk og miljømessige faktorer trolig innvirker. Det positive med denne konklusjonen er at du som eier faktisk ikke kan gjøre så mye fra eller til for å forebygge eller forårsake magedreining, forutsatt at du har et normalt hundehold.

Hvordan skjer det?

Enkelt forklart kan man skissere de ulike stegene som fører til at magesekken dreier, og utvikling av akutt sykdom, på følgende måte:

Mat, gass eller væske, hver for seg eller i kombinasjon, opphopes i magesekken. Store mengder mat og drikke, og/eller forsinket tømming kan være årsak. Andre mage-tarm problemer, samt gassutvikling fra mageinnholdet, kan også disponere for at dette skjer.

Magesekken fortsetter å øke i størrelse og eventuelt dreie. Det oppstår dermed et innvendig press i buken, som bidrar til at store blodkar fra hundens bakpart og lever komprimeres. Reduksjonen i blodsirkulasjonen i disse blodkarene reduserer blodtilstrømningen til hjertet.

Dette vil på sikt gi celledød og sette i gang systemiske nedbrytningsprosesser i kroppen som kan gi påfølgende utvikling av sjokk og eventuelt død.

Hva gjør jeg som hundeeier?

Hundeeiere bør ved mistanke om magedreining oppsøke veterinær raskest mulig. Tilstanden er akutt, og tidlig diagnose øker overlevelsen betydelig.

På dyreklinikker vil man prøve å stabilisere hunden og tømme mageinnholdet ved hjelp av en sonde. Dersom man lykkes med å få ned en mavesonde vil hundens tilstand ofte stabiliseres, slik at forutsetningene for operasjon bedres.

I noen tilfeller er det imidlertid ikke mulig å få ned en sonde og eneste alternativ da, er å operere hunden fortløpende for å evakuere innhold i magesekken og sy den fast i normal posisjon.

Overlevelsesraten er høy hvis hunden kommer tidlig til veterinær, og magesekken og milten ved operasjonen er uten store skader. På grunn av hundeeieres økte kunnskap om symptomer og tidlig behandling, ser man i dag en markert reduksjon i antall dødsfall knyttet til denne sykdommen.