Livmorbetennelse

Et ordtak sier Den skal tidlig krøkes, som god krok skal bli.  Et av mine barndomsminner er en påsketur med familien og hunden vår Cali. På denne turen utviklet tispen vår livmorbetennelse, og vi var langt inne i fjellheimen. For min del var dette første gangen jeg forstod hvor avgjørende god dyrlegehjelp kan være.

Vel innlosjert på hytten skjærtorsdag, klar for påskeegg, ski og påsketur, oppdager vi at tispen vår er litt slappere enn vanlig. Det tulles med at skituren inn ble i meste laget for hunden. Denne kvelden drikker hun mye og legger seg under bordet uten å søke kos og kontakt. Poter, munn, rumpe og øyne undersøkes, og vi finner ikke noe galt.

Neste morgen er Cali med på skitur, men kanskje ikke helt i slaget. Vi har påskerenn med påfølgende hoppbakkebygging og solslikking i hytteveggen.  Ingen tenker særlig på at Cali ikke deltar like hjertelig i leken som hun pleier. Kvelden kommer med fyr i peisen, og en akutt dårlig hund. Gode råd er nå dyre, og vi føler oss ganske hjelpeløse i fjellheimen. Det er helt åpenbart at Cali ikke klarer å gå 5 kilometer til bilen.

Ved hjelp av et velvillig Røde Kors-mannskap blir hunden og min mor fraktet ut fra fjellet i snøscooter, og videre til en døgnåpen dyrlegeklinikk.

Her får Cali nødvendig hjelp, og venter heldigvis på meg når jeg kommer hjem fra påskeferie. 

I ettertid har jeg lært at hun hadde lukket livmorbetennelse. Dette er potensielt dødelig sykdom, som på kort tid kan bli meget alvorlig. For at hunden vår skulle overleve var det avgjørende med rask medisinsk hjelp.

Etter hvert som jeg ble voksen og ferdig utdannet dyrlege, har livmorbetennelse alltid vært høyt på listen min over akutte sykdommer som kan ramme tisper. Tispeeiere bør derfor ha grunnleggende kunnskap om sykdommen, og vite hva de trenger å gjøre dersom de mistenker dette.

Livmorbetennelse kalles på fagspråk for pyometra og defineres som pussdannelse inne i selve livmorlegemet.

Vanligvis deles pyometra inn i to typer, avhengig av om livmorhalsen er åpen eller ikke.

Åpen pyometra: Ved denne formen kommer det puss/verk ut fra vulva. Det vil si at livmorhalsen er åpen og at det er passasje ut for pusset. Eier oppdager ofte at hunden har utflod som ikke ligner på løpetidsflytninger. Det er gjerne grønn/gulaktig, men kan også være blodtilblandet slik som på bildet.  Utfloden lukter vondt.

Lukket pyometra: Her vil eier ikke se flytninger fra kjønnsorganet, fordi livmorhalsen er lukket. Pusset kan ikke renne ut, men akkumuleres i livmoren. Dette er den mest akutte form for livmorbetennelse, og kan bli livstruende på kort tid.

Hvordan oppstår pyometra?

Utvikling av livmorbetennelse skjer vanligvis 1-12 uker etter løpetid. I forkant av sykdommen utvikler tispen cystic endometrial hyperplasi, som på en enkel måte kan oversettes med en cystedannende vekstøkning innvendig i livmoren.

Denne utviklingen av vevet i livmoren skjer på grunn av hormonpåvirkning. Etter hver løpetid, uavhengig av om tispen er drektig eller ikke, vil eggstokkene produsere hormonet progesteron. Dette hormonet stimulerer blant annet til vekst og aktivitet av kjertler i tispens livmor. Under løpetiden produseres også østrogen, som er et av tispens kjønnshormon. Østrogen øker antall reseptorer/mottakere for progesteron, slik at dette hormonet får ekstra god påvirkning på livmoren i tiden etter løpetid, og er derfor en medvirkende faktor for utvikling av livmorbetennelse.

Noen hunder får da en opphopning av væske og cystedannelse i livmorhulen, som kan utvikle seg videre til en betennelse. Bakterier har i denne fasen lettere tilgang til livmoren, på grunn av en delvis åpen livmorhals. Urinsekret fra urinveiene og skjeden er et ypperlig vekstmedium for bakterier, som formerer seg, og som så kan skape en alvorlig infeksjon.

Etter hvert som tispen blir kraftig allment påkjent, kan det oppstå en systemisk forgiftningstilstand i kroppen. Dersom hele kroppen blir rammet, vil flere organer også kunne bli angrepet, fordi giftstoffene spes med blodet til hele kroppen. Nyrer og lever er de organene hvor vi oftest ser sekundære skader.  Livmorbetennelse kan også gi uveitt, som er en øyesykdom.

Hvem får livmorbetennelse?

Alle tisper som ikke er kastrert (sterilisert) kan utvikle livmorbetennelse. Det er likevel vanligst at dette rammer godt voksne hunder, som har hatt flere løpetider. Imidlertid ser vi hvert år på klinikken noen få tilfeller av livmorbetennelse på unge hunder mellom 1og 3 år.

Det er ikke påvist noen rasedisposisjon eller arvelig disponering innenfor visse linjer. Noen hormoninjeksjoner som brukes i forbindelse med utsettelse av brunst, og dermed påvirker tispens normale syklus, kan være en disponerende faktor for utvikling av pyometra. Tisper som er drektige, men hvor valpene dør i fosterlivet, har også en noe større risiko for utvikling av sykdommen.

Symptomer

Mange hunder får en forandring i allmenntilstanden, hvor de blir noe nedstemt. Tispen spiser ofte dårlig og noen kaster også opp. Derimot drikker mange hunder mye. Forøket drikkelyst er et klassisk symptom på livmorbetennelse. Dersom livmorhalsen er åpen, oppdager eier ofte at dyret slikker seg mye, og det kommer puss fra kjønnsåpning.

Bakteriene produserer avfalls- og giftstoffer (toksiner) som etter hvert spres med blodet, og kan da gi en systemisk forgiftning av hunden. Noen hunder får da feber og kan bli veldig slappe.

En lukket pyometra er ofte meget akutt, fordi pusset akkumuleres i livmorslumen og ikke kommer ut. Tispen blir raskt alvorlig syk. I ytterst konsekvens kan livmoren sprekke, og hele bukhulen blir full av puss.

Dyrlegehjelpen anbefaler derfor alle tispeeiere å ta kontakt med veterinær, hvis de er usikker på hundens allmenntilstand og mistenker pyometra. Dette er ikke en sykdom hunden kan bli frisk av på egen hånd.

Diagnose

Sannsynligheten er stor for at det er livmorbetennelse, dersom man ser puss eller flytninger fra vulva som ikke er løpetidsblødninger. Tispene kan være ømme i buk ved palpering. Røntgen eller ultralyd vil bidra til å verifisere diagnosen. Ulike blodprøver vil gi en indikasjon på hvor kraftig allmennpåkjent tispen er, ut fra stigningen av antall hvite blodceller. Prøvene vil også se om det er utviklet skader på andre indre organ.

Behandling

Kirurgisk behandling hvor man fjerner eggstokker og livmor er den beste behandling. Ved påvisning av pyometra er det viktig å operere så raskt som mulig, fordi tispens tilstand raskt kan forandre seg og bli akutt, etter hvert som bakteriene formerer seg og produserer mer verk og giftstoffer.

Nyrene er spesielt følsomme for disse giftstoffene. Heldigvis er begynnende nyresvikt ofte reversibelt, og nyrene kan få tilbake normal funksjon med intensiv behandling på klinikk.

Å fjerne livmor og eggstokker er et rutineinngrep, og i utgangspunktet forbundet med lav risiko. Tisper med pyometra er syke og har nedsatt motstandskraft. Derfor er risikoen ved kirurgi og anestesi noe større. Jo tidligere en får verifisert diagnosen og satt i gang behandling, dess bedre er prognosen.

For tisper planlagt for avl, og for eiere som ikke ønsker å operere, kan man prøve å kombinere spesielle hormonpreparat sammen med antibiotika. Disse preparatene bidrar til å tømme livmoren for puss, og antibiotika benyttes for å behandle infeksjonen.

Ønsker du valper, anbefaler vi å parre tispen på neste løpetid. Har hunden hatt livmorbetennelse, er sjansen for å få det igjen større enn for andre tisper.

Vil du vite mer om kastrering av tispe? Les dyrlegehjelpens kastreringsartikkel som belyser emnet. Se også våre filmer som forklarer og viser hvordan operasjonen foregår: Kastrering hannhund. Sterilisering tispe.

Bildene under viser ulike livmorslegemer vi har operert ut. Alle er fulle av puss.