Kroppens immunforsvar
Immunsystemet er bygget opp av flere ulike komponenter og systemer, som sammen beskytter kroppen mot ytre og potensiell farlig påvirkning.
Eksempler på potensielt farlige mikroorganismer er bakterier, sopp, virus og parasitter. Forsvaret mot mikroorganismer er kompleks. Veldig enkelt kan det skisseres inn i to hoveddeler; medfødt og ervervet immunforsvar.
Den medfødte – og ervervede immunforsvaret spiller imidlertid på lag, og utfyller hverandre. Ofte støtter det ervervede systemet opp om medfødte.
Medfødt immunforsvar: Dette er nedarvede egenskaper som individet har fra fødselen av, og det trer i kraft første gang individet kommer i kontakt med en mikroorganisme. Eksempler på medfødt beskyttelse er fysiske barrierer som hud/pels og slimhinner.
Et annet eksempel er fagocytter, som er kroppsceller som har spesialisert seg på å spise og bryte ned fremmede mikroorganismer. De mest aktive fagocyttene kalles makrofager og nøytrofile granulocytter. De nøytrofile er særlig viktige i begynnelsen av en bakterieinfeksjon, mens makrofagene er viktigst i bekjempelsen av langvarige infeksjoner. Disse cellene kan telles i blodprøver og fortelle om dyret har infeksjon i kroppen eller ikke, samt om den har vart lenge.
Ervervet immunforsvar: Denne delen av immunforsvaret utvikles som følge av kontakt med mikroorganismer. Dette systemet er spesifikt. Det har hukommelse, og det utvikler toleranse der det trengs. Evne til toleranse er viktig, slik at immunsystemet ikke reagerer på kroppens egne molekyler.
Eksempelvis kan det dannes en immunrespons mot virusindusert parvoinfeksjon hos hund. Denne responsen beskytter individet mot ny virussmitte fra denne sykdommen.
Hvis hunden senere smittes med andre typer virus eller bakterier, vil den ervervede immunresponsen mot parvovirus ikke hjelpe. Det må hver gang lages en egen spesifikk motstand mot nye smittestoffer.
Immunsystemet vil imidlertid i mange år huske smitten kroppen har blitt eksponert for, slik at om dyret kommer i kontakt med samme type virus, vil kroppen allerede ha beskyttende effekt mot infeksjonen, og dyret vil ikke bli sykt. Denne beskyttelsen utvikles av noen spesielle hvite blodceller, som kalles lymfocytter.
Lymfocyttene har spesifikke festemekanismer på celleveggen, slik at de kan gjenkjenne og feste seg til små deler fra ulike mikroorganismer (bakterier, virus og parasitter). Disse små delene kalles et antigen. Når lymfocyttene fester seg til fremmede mikroorganismer via deres antigen, sørger de for at disse kroppsfremmede stoffene brytes ned og uskadeliggjøres.
Dette skjer på flere måter. Lymfocyttene vil starte å produsere antistoffer som binder seg til antigen, og bidrar til at virus og infiserte celler ødelegges. Samtidig vil makrofagene, fra det medfødte immunforsvaret, spise opp alle de klumpene de finner med antigen-antistoff bindinger.
Lymfocyttene vil på grunn av at de har denne festemekanismen til antigener, og at de produserer antistoff, klare å huske fremmede mikroorganismer igjen etter lang tid. Kroppen vil derfor ha et forsprang ved en eventuell senere infeksjon med samme mikroorganisme, og dyret vil dermed trolig ikke utvikle sykdom.
Denne hukommelsen til immunsystemet er grunnlaget for et viktig forebyggende tiltak mot infeksjoner, nemlig vaksinasjon. Les mer her
